Savner deg så sårt, skatten

Kjære Nico-skatten vår. I dag er det ett år siden du fikk slippe alle smertene. Natten har vært mildt sagt jævlig. Husker tilbake til natten for 1 år siden. Da satt vi ute på terrassen med deg. Du klarte ikke slappe av inne, bare stresset frem og tilbake fordi du hadde så vondt i magen din. Du skulle ikke ha "uhell" inne eller kaste opp inne. Så vi tok deg med ut. Klokken var rundt 2. Regnet pøste ned. Du kastet opp flere ganger enn jeg kunne telle, det bare rant ut av deg i begge ender. Innimellom slagene kom du å la deg med hodet i fanget mitt. Strøk deg over våte, gode pelsen din. Lovte deg at ting skulle bli bedre. Du sov litt innimellom, før det var på'n igjen. Sånn var det for oss i natt også. Sov litt innimellom, for så å våkne med vonde tanker.

Været i dag er ganske likt været for ett år siden. Opplett nå, men skyet. Jeg har aldri følt meg så tom innvendig som når vi kjørte hjem fra vetten uten deg. Når vi kom hjem lyste den sterkeste regnbuen jeg noen sinne har sett. Den gikk ned på Botnasanden. Favorittplassen vår. Det måtte være ditt tegn til oss. Din måte å si at vi tok det rette valget. At du for første gang på over et halvt år endelig ikke var i smerter. "Fremme nå, og har det bra!" Der er ingen regnbue i dag. Og det har ikke gått en dag uten at vi har tvilt på avgjørelsen vi tok. Om vi ikke hadde gjort det, hadde du vært bra i dag? Hadde det gått over? Hadde du kunne hatt et godt liv uten smerter?

Savner gode pelsen din. Savner hvor fantastisk følelsesvar du var. Savner å ha deg i senga om natta. Casper og Nova liker seg best på gulvet. Savner gåturene våre. Savner snorkingen din om natten. Savner å våkne av deg liggende oppå meg å slikker meg i ansiktet. Herregud som vi savner deg.

Mellom jorden og himmelen er det et sted som heter Regnbuebroen.
Når en hund dør som har stått noen på jorden spesielt nær,
kommer det til denne broen.
Der er det sletter og åser for alle våre spesilelle venner,
slik at de kan løpe og leke sammen.
Der er masser av mat og vann, og vennene våre har det varmt og godt.
Alle de som har vært syke og gamle får tilbake helsen og full vigør,

de som har vært skadet og syke blir friske og sterke igjen,

akkurat slik vi husker dem i våre drømmer om tiden som var.
Hundene er glade og tilfredse, bortsett fra en liten ting:

Alle savner de noen som har vært helt spesielle for dem,

noen som måtte etterlates.

Alle løper og leker sammen,
men dagen kommer når en plutselig stopper opp å ser mot horisonten.
Øynene er lyse og intense, den ivrige kroppen begynner å dirre.
Plutselig løper han vekk fra resten av gruppen, flyr over det grønne gresset,

bena bærer han raskere og raskere.

Du er blitt oppdaget, og når du og din spesielle venn til slutt møtes,
omfavner dere hverandre i glad gjenforening, for aldri å skilles igjen.
Gledeskyssene regner over ansiktet,
hendene dine stryker det elskede hodet om og om igjen,

igjen ser du inn i de trofaste øynene til vennen din,

som så lenge har vært borte fra livet ditt,

men som alltid har vært tilstede i hjertet.

Så krysser dere regnbuebroen sammen....

Snart ferie

Vi gleder oss veldig til kommende helg. Da skal vi nemlig til hytta vår i Rendalen! Vi har kjøpt inn nærmere 100 meter tau, så godguttene kan kose seg på tunet. Vi skal pakke med oss telt, for vi har nemlig tenkt å gå i fjellet i 2-3 dager også, om været tillater det. Forhåpentligvis er Cathrine i god form til vi reiser, hvis ikke blir det å lage oss en base der hun og mini kan slappe av og rusle rundt litt forsiktig, imens Yngve og Casper går på langturer. Blir spennende, ingen av hundene har vært med i telt enda, og med en liten turbo på 5 mnder, tror vi det blir kjempemorro :) Det blir til at de sover inni teltet med oss. Jada, de er polarhunder og kan ligge utenfor, men vi liker å ha de nær oss, så da blir det sånn.

Vi har aldri hatt med noen av hundene opp til hytta enda, Nico-skatten vår døde et par uker før vi skulle reise i fjor. Gruer oss litt til fredag, da er det akkurat ett år siden han forlot oss, og smertene kjennes alt for godt enda. Spesielt når man ligger rett ut på gulvet, med to gode hunder nærmest oppå deg. Da kjennes det godt at det er en som mangler. De skulle jo vært 3.

Lykkerus i hjemmet ;)

Ting gikk over all forventning i helga, og vi er kjempeglade alle sammen :) Har myyye å fortelle så tenker vi begynner med begynnelsen. Vi kjørte til Sjøholt Camping på fredag kveld, siden vi ikke visste helt hvor vi skulle, og utstillingen begynte tidlig på lørdagen. Vi bodde i en fantastisk flott hytte og hadde en koselig kveld bare oss og hundene. Lørdag kjørte vi til Tresfjord stadion og så at det allerede var fullt med folk og hunder der klokken 9 om morgenen.

Casper var stresset allerede fra han så alle hundene fra bilen, og var vanskelig å få kontakt med i starten. Men det var jo derfor vi kom dit lenge før vi skulle i ringen. Alt var jo helt nytt for lille Nova, men han tok alt med knusende ro.

Foreldrene til Cathrine kom litt over 9, og vi var begge kjempeglade for litt støtte og hjelp. Var jo første skikkelige utstillingen vi har vært på, og det var ganske travelt å holde styr på en nyskjerrig og litt usikker valp og en stresset unghund. Vi laget oss en liten base med bur og stoler ved siden av ringen vi skulle i, og etterhvert klarte Casper å legge seg ned i alle fall. Lille Nova tilbragte litt tid på bestemors fang, der var det trygt og godt, og han slappet godt av.


Når vi skulle inn i ringen ble det litt hektisk. Siden Cathrine ikke kunne springe, måtte Yngve stille begge gutta, og de skulle inn rett etter hverandre. Men alt gikk kjempebra takket være en god bestefar med mye utstillingserfaring :) Vi festet nummerene dobbelt slik at det bare var å rive av det ene og springe inn med neste hund. Nova skulle begynne og stillte som eneste samojedvalp. Han sprang kjempefint, mye finere enn han har gjort når vi har trent på det. Han sto så stille man kan forvente av en 4 mnder gammel valp, og sjarmerte dommeren stort. Fikk til og med sjekket tennene, litt motvillig, men heldigvis var dommeren grei og forsto at alt var nytt for den lille. Han fikk BIR og gikk videre til gruppefinalen der han fikk BIG4. Kjempe stolte er vi! Han var ferdig i ringen litt over 10 og gruppefinalene begynte rett over klokken 15, så han var kjempesliten og lei og ville ikke mer. Ikke så rart, så vi er utrolig fornøyd :)

Som sagt, rett etter Nova var ferdig i ringen der han ble BIR, skulle Casper og de andre samojedene inn. Ingen andre møtte opp, så vi var litt skuffa, men da ble det jo litt enklere for Casper, i og med det ikke skulle andre hunder helt innpå han. Så Yngve tok med Casper inn i ringen, og ting skjedde nok litt for raskt til at Casper var helt komfortabel med det. Han begynte springingen litt tullete, men tok seg fint inn halveis i runden. Når de kom frem til dommeren var han litt småtullete igjen, og ville ikke stå skikkelig. Kanskje vi bare hadde med litt for dårlige godbiter, og ikke har vært flinke nok å trene på å være nær store mengder med andre hunder. Men han sto greit og dommeren var veldig imponert over han. Så till tross for en noe tullete oppførsel fikk han Excellent, CK, BIR og sitt aller første Cert! Det hadde vi ikke forventet, så vi var overlykkelige! Han gikk videre til gruppefinalen, men på samme måte som med Nova, var han sliten og lei og viste seg ikke fra sin beste side. Så i en gruppe med 8 flotte hunder fikk han ingen plassering, men det var helt greit for oss. Det var hans første skikkelige utstilling, og den gikk allerede over all forventing :)

Litt utover dagen roet Casper seg faktisk, og det virket som han rett og slett gav opp å ville bort å leke med alle hundene. Han fikk et godt bein å tygge på og han ble liggende og kose seg. Da sovnet lille Nova ved siden av han, og vi pustet godt ut. Nå er det bare øve, øve, øve, så går nok neste utstilling mye bedre for Casper lille. Vårt største ønske er at han skal klare å slappe av der, sånn som Nova kan.

Det har vært en fantastisk helg, og vi er veldig takknemlige for at "besteforeldrene" ville være med oss!

Utstilling på Vestnes

For litt siden meldte vi begge gullguttene på til utstillingen på Vestnes :) Og dagen etter vi hadde meldt oss på begynte Casper å slippe all underulla... Great! :o Så nå skal vi stille en tannløs valp og en nakenhund... Satser på det går greit likevel. Vi stiller ikke for å vinne noe, bare for god trening og sosialisering for begge to. Skal visst være en del sammiser der, så det blir kjempespennende.

Oppdaterer mer i morgen etter vi har vært i ringen :)

Nova sokkebiter...

Heisann alle sammen :) Vet det er litt dårlig med innlegg for tiden, og det er fordi vi jobber med både bildegalleri og nytt design på bloggen, nå siden vi har to liksom :) Ting går fortsatt kjempefint, mye bedre enn forventet. Det blir nok litt mer arbeid når Mini-Nova går inn i første pubertetstullet sitt, men hittil lar Casper han bite seg fast i både bein og ører uten protest. Han er nesten litt for snill med lille trollet.

Litt mer skriblerier om lille Nova nå når vi har lært han å kjenne :)
Han er veldig forskjellig fra de to andre hundene vi har hatt, han er mye mer rolig og forsiktig av seg. Når Casper var på Novas alder sprang han tulling og ville bort å kose alle han så på sin vei. Nova vil gjerne se på, og bruker litt tid på å finne ut om han vil bort eller ikke. Han er en nyskjerrig og skikkelig kosesyk valp. Han elsker å ligge på fanget i sofaen og få kos på magen, eller bare ligge mellom oss. Casper på den alderen hadde ikke tid til det, det var jo kanksje en bit av stua han ikke hadde oppdaget enda.

Nova er ikke så glad i leker.. Og det var noe som var litt rart for oss. Både Nico og Casper elsket / elsker lekene sine, og vi bruker ofte leke som motivasjon i treningen til Casper. Men Nova ser ikke helt vitsen ser det ut som. Vi prøver å lære han å leke litt, men om det ikke går så er han jaffal kjempeglad i godbiter. Det Nova er kjempeglad i derimot.......

Sokker! Tær! De er sååå gode å tygge på når valpetennene forsvinner en etter en. Heldigvis har han kjempegod bitehemming, og vi tror Casper er mye av grunnen til det. Når Nova kom i hus nibblet han på fingre og tær på lik linje med andre valper. Når han lå på gulvet og lekte med Casper, hørte vi av og til noen små pip fra Casper-lille og Nova slapp tak i øret eller beinet og ventet et par sekunder før han hoppet på han igjen. Nå er det ikke flere pip fra Casper, og når Nova biter tak i en tå, er det ikke noe kraft bak. Han bare kosesutter på. Litt morsomt :)

Tung dag..

I dag hadde Nico-skatten vår vært 2 år gammel. Vi kjøpte blomster å satte ute på terassen der han brukte å ligge. Dagen i dag er forferdelig, men man må prøve å fokusere på gode ting. Casper og Nova er skikkelig gode gutter som er kjempeflinke sammen. Men det er noe som mangler.. Savnet etter Nico går aldri bort.



Sender en bursdagspote til Nansen og de andre kullbrødrene til Nico, og håper de alle har en fantastisk dag :)