Savner deg så sårt, skatten

Kjære Nico-skatten vår. I dag er det ett år siden du fikk slippe alle smertene. Natten har vært mildt sagt jævlig. Husker tilbake til natten for 1 år siden. Da satt vi ute på terrassen med deg. Du klarte ikke slappe av inne, bare stresset frem og tilbake fordi du hadde så vondt i magen din. Du skulle ikke ha "uhell" inne eller kaste opp inne. Så vi tok deg med ut. Klokken var rundt 2. Regnet pøste ned. Du kastet opp flere ganger enn jeg kunne telle, det bare rant ut av deg i begge ender. Innimellom slagene kom du å la deg med hodet i fanget mitt. Strøk deg over våte, gode pelsen din. Lovte deg at ting skulle bli bedre. Du sov litt innimellom, før det var på'n igjen. Sånn var det for oss i natt også. Sov litt innimellom, for så å våkne med vonde tanker.

Været i dag er ganske likt været for ett år siden. Opplett nå, men skyet. Jeg har aldri følt meg så tom innvendig som når vi kjørte hjem fra vetten uten deg. Når vi kom hjem lyste den sterkeste regnbuen jeg noen sinne har sett. Den gikk ned på Botnasanden. Favorittplassen vår. Det måtte være ditt tegn til oss. Din måte å si at vi tok det rette valget. At du for første gang på over et halvt år endelig ikke var i smerter. "Fremme nå, og har det bra!" Der er ingen regnbue i dag. Og det har ikke gått en dag uten at vi har tvilt på avgjørelsen vi tok. Om vi ikke hadde gjort det, hadde du vært bra i dag? Hadde det gått over? Hadde du kunne hatt et godt liv uten smerter?

Savner gode pelsen din. Savner hvor fantastisk følelsesvar du var. Savner å ha deg i senga om natta. Casper og Nova liker seg best på gulvet. Savner gåturene våre. Savner snorkingen din om natten. Savner å våkne av deg liggende oppå meg å slikker meg i ansiktet. Herregud som vi savner deg.

Mellom jorden og himmelen er det et sted som heter Regnbuebroen.
Når en hund dør som har stått noen på jorden spesielt nær,
kommer det til denne broen.
Der er det sletter og åser for alle våre spesilelle venner,
slik at de kan løpe og leke sammen.
Der er masser av mat og vann, og vennene våre har det varmt og godt.
Alle de som har vært syke og gamle får tilbake helsen og full vigør,

de som har vært skadet og syke blir friske og sterke igjen,

akkurat slik vi husker dem i våre drømmer om tiden som var.
Hundene er glade og tilfredse, bortsett fra en liten ting:

Alle savner de noen som har vært helt spesielle for dem,

noen som måtte etterlates.

Alle løper og leker sammen,
men dagen kommer når en plutselig stopper opp å ser mot horisonten.
Øynene er lyse og intense, den ivrige kroppen begynner å dirre.
Plutselig løper han vekk fra resten av gruppen, flyr over det grønne gresset,

bena bærer han raskere og raskere.

Du er blitt oppdaget, og når du og din spesielle venn til slutt møtes,
omfavner dere hverandre i glad gjenforening, for aldri å skilles igjen.
Gledeskyssene regner over ansiktet,
hendene dine stryker det elskede hodet om og om igjen,

igjen ser du inn i de trofaste øynene til vennen din,

som så lenge har vært borte fra livet ditt,

men som alltid har vært tilstede i hjertet.

Så krysser dere regnbuebroen sammen....